Trondheims-trioen I Like to Sleep gjør en egenartet vri på powerjazzen, der det er vibrafonen som står i sentrum. Det gir den groovy musikken deres, som grenser mot progg à la King Crimson, en fløyelsmyk og drømmende touch – en slags sensasjon av å bli massert og få juling på en og samme tid. Kall det muzak med trøkk, eller heismusikk man kan headbange til.

I april kommer deres beste album til dags dato, Bedmonster’s Groove. Det er et klassisk eksempel på hvordan band enkelt og greit kan bli bedre og bedre av å mestre håndverket sitt – gjøre mer av det de kan best, og øve på det. Det er vanskelig å ikke lese Bedmonster’s Groove, deres fjerde fullengder, som en oppfølger til debutplata deres Bedmonster fra 2017. Vi tolker det dithen at det trehodede trollet (eller sengemonsteret) for alvor har funnet sin rytme, sitt spor, sin groove. Sånn sett passer det bedre enn noen gang at de gjester Mandaljazz.

I Like to Sleep består av Nikolai Leirtrø (han spiller vanligvis bass, men her går det i nært beslektet barytongitar), Amund Storløkken Åse (sønnen til ingen ringere enn orgel-jesus Ståle Storløkken, på vibrafon og mellotron) og Øyvind Leite (på trommer). I fjor sommer spilte de på den nederlandske metallfestivalen Roadburn og fikk et svært stipend av Moldejazz for å lage bestillingsverk med Trondheim Jazzorkester. Sky’s the limit for de gutta her.

Medvirkende

• Amund Storløkken Åse – vibrafon & mellotron
• Nicolas Leirtrø – barytongitar
• Øyvind Leite – trommer